Ikke akkurat en god utvikling verken for landet eller folk flest. Regjeringen benytter enhver anledning til å si at «nå går alt så mye bedre». Renten skal ned i år, inflasjonen er under kontroll.Men tror vi på det. Har regjeringen tillit? Et velfungerende land er helt avhengig av tillitt til styringsmaktene. Uten tillitt, synker pengeverdien og inflasjonen kommer som vi ser i land vi helst ikke liker. Kanskje har ikke regjeringen skyld i alt, men alt henger sammen. Regjeringens politikk er å lage et likere samfunn, hvor alle skal ha det bra. Det har vi da også med verdens beste og dyreste velferd. Og mer skal velferd skal det bli. Reviderts nasjonalbudsjett indikerer dette med flere regler og mer byråkrati.Men i mellomtiden blir alt dyrere for folk flest, flere må ha offentlig støtte, flere rike vil forlate landet. Renten vil forbli høy så lenge valutaen er svak. Men vi kan glede oss over at oljefondet øker, eksportbedriftene og turistnæringen går svært bra, takket være svak krone. Politikerne kan øke bruken av oljepengene og øke velferden enda mer. Ingen frykt for arbeidsledighet heller.Men hvor lenge kan dette vare. Tilliten til våre politikere ser neppe ut til å øke. Graver vi vår egen velferdsgrav. Byråkratiet vil uansett øke med et stadig høyere statsbudsjett.Bør vi være bekymret?

Rødt og SV fosser frem – sterk økning av skatter og avgifter til neste valg

Sammen med AP og med LO på laget kan de vinne valget. De har alle samme mål: Større stat og mer makt til politikerne.

Hvilken politikk får vi da? Sannsynligvis mer av det samme bare enda mer skatter og avgifter. Rødt og SV har i sine partiprogrammer:

– En progressiv modell for formuesskatten øker gradvis opp til 1,4 % for formuer over 10 millioner kroner samt øke utbytteskatten fra dagen 37,8 til 46%Arveskatt med progressiv stigning fra 5% til 25

– Selskapsskatten økes til 27%

– En progressiv inntektsskatt

– Mer skatt på dyre boliger

SV og Rødt er ganske enige, med støtte fra LO, mens AP kan kanskje holde litt igjen.

Skjerpet formuesskatt betyr at med en formue på 10mill, må et firma ha et overskudd på 220.000 for å betale 27% selskapsskatt og 161.000 i utbytte og formueskatt. For større formuer øker beløpet vesentlig.

Kombinasjonen med formueskatt og arveskatt er den verste. Et eksempel: Man har investert i en eiendom til 10mill. Da har man måttet tjene 16.6mill og betale 6,6mill i skatt (40% lønnsskatt). Man betaler kr 100.000 hvert år i formuesskatt som betales med lønnsinntekten. Man må ha lønn på kr 166.000 for å betale skatten. Etter 10 år har man betalt 1,6mlll i skatter. Man vil gi eiendommen til barna og må betale 20% i arveskatt (kr 2mill). Til sammen har eiendommen kostet 10,2 mill i skatt, dvs mer enn hva eiendommen kostet.

Sikkert ikke et helt korrekt regnestykke, men det illustrerer poenget med samfunnsutviklingen på formuesgjenstander og hvordan politikerne ønsker å dra inn privat kapital, alt i lys av å gjøre forskjellene mindre i Norge.

Hvilket samfunn får vi da og hvilke konsekvenser gir dette. Sannsynligvis blir det mindre hyttebygging og eiendomsinvesteringer. Mange vil ikke ha råd til å arve (hvor mange har råd til å betale 166.000 hvert år i skatt). Investeringer i eiendom eller i virksomheter vil gå ned. Hvem har råd til eller vil ta risikoen til å starte noe nytt.

Statens skatteinntekter vil øke, men det vil også behovet for å støtte en befolkning som blir stadig mer avhengig av offentlig tilskudd. I dag er det 2,8m nordmenn, et tall som har vist seg å øke når skatter og avgifter øker. Statsbudsjetter øker, det gjør også byråkratiet og kostnadene ved å drive Norge

Det skaper nok et likere samfunn og vi slipper rike mennesker. Men vanlige folk blir fattigere. Det ser vi fra andre land som har forsøkt modellen (kommunismen). Alle andre land legger til rette for privat næringsliv. Men ikke Norge.

Vi har jo oljeinntekter. Så da går vel dette bra?

Vil byråkratiet kvele Norge?

Statens andel av Norges BNP er nå 62% og stigende. Våre naboland er på 48% og synkende. Med større offentlig sektor risikerer vi at byråkratiet og ineffektiviteten øker. Alt blir dyrere, og alt skal kontrolleres. Det ser vi innen helse, skolen, politiet og alle offentlige områder.  «Alle» klager over at stadig mer tid går med til å møte offentlig pålegg og krav og stadig mindre tid til pasienter, elever, befolkningen osv.

Staten vokser hvert år, ca 10% i året. I dag er statsbudsjettet på nesten 2.000 milliarder. Med 10% vekst er den doblet på 7 år. Da har vi et statsbudsjett i 2031 på ca 4.000 milliarder! Det betyr enda flere offentlige oppgaver som skal styres og kontrolleres. Idag har vi et budsjett som er det dobbelte av Finland med like mange innbyggere.

Med så stor Stat kan vi administrere 20 millioner mennesker om vi hadde vært like effektive som Finnene. Da kan Finland, Danmark og Sverige styres av norske byråkrati!

Et mulig scenario – en lek med tall?

Å passe på 4.000 milliarder krever mye folk og de må tas fra privat sektor, som da reduseres. Hvilket samfunn får vi. I dag er 2,8 millioner Nordmenn avhengig av det offentlig. I 2031 kan tallet være 5,6 millioner?

En slik utvikling er selvfølgelig ikke mulig. Det stopper opp av seg selv. Vi er jo bare 5,5 millioner innbyggere. Hva er da svaret. Veksten i offentlig sektor må stoppe opp. Politikerne må faktisk ta noen valg og prioriteringer, men det i en situasjon hvor vårt oljefond bare blir større og større og behovene i befolkningen bare øker og øker.

Har vi politikere som tør å bremse utviklingen

Vi går spennene tider i møte. Revidert statsbudsjett er nylig fremlagt. Ikke overraskende la man på noen milliarder oljepenger. Ingen prioritering, som forresten har fått ny betydning. I Prioritering betyr i dag å øke noen poster på budsjettet mer enn andre. Tidligere var prioritering å øke noen poster på bekostning av andre.

Forslag til nytt slagord ved kommende valg: Alle på trygd.

Sekundærleilighet skattes 83%

Tidligere var det lurt å investere i leiligheter for utleie. Man fikk bra leiepris og en pen prisstigning hvert år. Etter 7 år var kanskje verdien doblet seg, og man hadde en fin løpende likviditet. Med dagens regjering har dette på kort tid endret seg radikalt. Et eksempel:

– Man kjøpte leilighet for 5mill som 7 år senere er verdt 10 mill.

– Utleien idag gir 20.000 per måned

– Fellesutgiftene inkl eiendomsskatt er på 5.000 i måneden

– Årsinntekten blir netto 180.000

– Etter 22% skatt har man 140.000 i inntekt

– Med verdi på 10mill må man betale 100.000 i formuesskatt

Ettersom leiligheten eies av et AS må man ta ut 161.000 for å dekke utbytteskatten

Man taper altså ca 21.000 per år. Av en bruttoinntekt på 240.000 betales til sammen 200.000 i skatt.  Det utgjør 83% skatt! Hvem vil investere i sekundærboliger lenger?

I tillegg har regjeringen ødelagt utleiemarkedet, som med stadig færre leiligheter på markedet har øket leieprisene med 14% det siste året.

Det pussige er at dette er en villet poltikk! Politikerne vet vel hva de gjør! Ikke akkurat «vanlig folks tid»

Start egen bedrift – glem det.

Hvilket råd gir man til ungdom med dagens skattesystem.  «I gamledager» ville man fortelle sin sønn eller datter: «Start eget firma, bygg opp kapital til å sikre din fremtid som pensjonist». I dag er det vel få som vil gi et slikt råd:

• Lykkes man med et start-up må man å betale formueskatt av penger man ikke har, samtidig som man har levet uten lønn og masse arbeid i noen år.

• Investerte man i eiendom som f.eks, sekundærbolig for utleie er dette i dag et tapsforetagende

• Investerer man i aksjer må avkastningskravet være det dobbelte for at de skal være en lønnsom investering etter skatt.

• Driver man utvikling av eiendom har man ikke lenger penger til å opprettholde kvaliteten på eiendommen. Etter utbytte og formueskatt blir det mindre igjen til vedlikehold

• Vit at når du blir pensjonist må du fortsatt betale samme formuesskatt, men nå med en liten pensjonsinntekt

• Det du har av verdier må selges. (Trøst: Etter noen år betaler du ingen formuesskatt).

Hvilke råd kan man gi dagens ungdom:

• Få en god stilling i offentlig sektor eller i et stort firma

• Få en god lønn og en god pensjon som man ikke betaler formueskatt på

• Få en sikker jobb resten av livet

• Vit at du kan bli syk uten at det går ut over din lønn eller jobb

• Du får tid til å bygge familie, og være hjemme når barna trenger deg

• Lån så mye du kan for å kjøpe bolig og pass på at boligen har en utleiedel

• Inntektene fra utleiedelen er skattefri og kan dekke alle renter og kanskje avdragene

• Trekk fra renteutgiftene på ligningen. Det gjør det enda billigere å låne

• Øke formuen i boligene hvert år og selg den skattefritt

Dette er dagens Norge. Politikeren er i ferd med å lykkes.  Alle bør være ansatt og investere i egen bolig. Vi trenger ikke lenger entreprenører eller Norsk eierskap. Utlendinger får ta den jobben, så lenge dette er lov.

Lykke til med familiesamtalen.

Jo flere regler og lover, skatter og avgifter jo flere munner å mette

Sier et gammelt ordtak. Med flere lover og regler må man ansatte flere i Stat og kommune for å følge opp vedtakene. Det betyr igjen mere skatter og avgifter og flere blir avhengig av støtte fra offentligheten.

Norge er jo blitt et godt eksempel. Vi bruker dobbelt så mye penger på hver innbygger enn Finland og neste 3 ganger mer enn Sverige. Som venstresiden sier: «Vi har jo råd til det» med våre oljeinntekter og høye skatter. Kanskje det, men det gjør oss avhengig av oljeinntektene og ikke folk lykkeligere (vi rykker stadig nedover lykkelisten).

Hvor lenge kan vi holde på med dette. Til tross for at Staten tjener mer penger enn noen gang står utfordringene i kø. Helsevesenet utvikler seg feil retning og eldrebølgen står for døren. Skolen blir dårligere, lærere slutter og bruk av vikarer øker. Veier, broer og offentlig bygninger trenger vedlikehold. Stadig flere kommuner blir satt under administrasjon fra Staten. De greier ikke utgiftene sine lenger. Militæret skal rustes opp med milliarder.

Listen er lang og vil bli lenger. Politikerne våre greier ikke å prioritere eller effektivisere og Staten eser ut for å hjelpe flere.

Hvor mange må bli fattigere og mer avhengige av Staten før vi våkner?

Exit skatten – ikke bare for skatteflyktninger?

Det er sjeldent vi opplever en så fornøyd SV, som da Vedum informerte at nå skulle han virkelig ta de rike som stikker fra samfunnsregningen i Norge ved å flytte til Sveits. «Alle må bidra til fellesskapet er mantraet, sier han som sitter på millionverdier og betaler null i formueskatt.

Exit-skatten innebærer at de som flytter ut må innen 12 år betale skatt av en ikke realisert gevinst. Detter er et nytt prinsipp i Norge. Holdingmodellen ble laget for at man kunne bygge opp kapital i bedrifter for å gjøre investeringer, når man fant gode prosjekter. Man skattet ikke av gevinster før de ble realisert. Med den nye tvangsskatten må man betale skatten selv om investeringen ikke er realisert eller om firmaet har penger til å betale skatten. Nå er det myndighetene som bestemmer når skatten skal betales og uavhengig om man har råd til det eller ei.

Foreløpig gjelder denne skatten kun for de som flytter. Kanskje oppdager politikerne ar dette er egentlig en god ide som kan bringe mer penger i statskassen?  Tipper at dette passer SV ganske godt.

En annen konsekvens er de som vil starte ny virksomhet får det enda vanskeligere. Formueskatten krever likviditet uansett om firmaet tjener penger eller ei. Oppstarts-firmaer tjener normalt ikke penger de første årene og gründer tar knapt nok ut lønn. Men lykkes man kommer formuesverdien frem og formueskatten må betales hvert år – uansett. Med exit skatten er det blitt enda vanskeligere. Jo mer man lykkes og verdiene øker, øker også exit skatten. Man bør helst flytte ut før verdiene blir for høye, eller helst droppe tanken om å starte noe nytt i Norge. Ikke rart at Danmark og Sverige har mange flere oppstarts-firmaer enn Norge.

Men hvem bryr som om nyskapning i Norge eller privatkapital. Formueskatten tapper private investeringer for 17 milliarder hvert år. Tar man med at man må ta ut utbytte for å betale skatten forsvinner nærmere 60 milliarder fra markedet. Det blir ikke mye vekst i privat sektor av dette, om da ikke bedriften har utenlandsk eier eller blir subsidierte av Staten som vindparker og batteribedrifter.

Når kommer neste skatteforslag? Det er jo fortsatt mange rike å ta i Norge..

Exit-skatten har noen spesielle effekter bl.a: Er man over 70 år bør man ikke flytte til Sveits. Dør man før 12 år utløser det 38% skatt på arvingene om de bor i Norge eller i utlandet. Moa en snikinnføring av en arveskatt som AP foreløpig har sagt nei til.

Har vi ikke råd til noen ting lenger?

Vi har 16.000 milliarder i vårt oljefond. Samtidig synes det at Norge aldri har hatt dårligere råd. Vi trenger mer penger til forsvaret for å nå 2% målet og hjelpe Ukraina. Vi trenger mer penger til sykehusene og eldreomsorgen, til kommunene, til skolene, til vedlikehold av veier og bygninger. Mer til tog, til drift av flyplasser og ferger. Vi har ikke råd til mer politi. Nyutdannede studenter får ikke jobb, til tross for at kriminalitet øker. For ikke å glemme miljøet (mye penger og mindre inntekter). Men i statsbudsjettene justeres det stort sett bare for årlig prisøkning på 4-5%.

Hva kommer dette av. Vi har store inntekter med verdens høyeste skatter og avgifter og tar nesten 400 milliarder fra oljefondet, samt at vi har store inntekter fra statsbedriftene. Er problemet at det er blitt for dyrt å drifte offentlig sektor. Over 1/3 er offentlig ansatt og offentlig andel av BNP er 62%. Vår velferdsbudsjett (folketrygden) tar 35% av budsjettet. Vi har et større budsjett enn Sverige med nesten dobbelt så mange innbyggere.

Har vi kjørt oss opp i et hjørne. Er byråkratiet og velferdssystemet blitt så stort at det ikke er rom for å møte andre behov. Kanskje ikke lett å gjøre noe med det heller. Hvilke politikere tør å gå til valg på at vi må spare eller effektivisere offentlig sektor. Folk vil ha mer så lenge det er penger i oljefondet. Ikke populært å øke skattene enda mer. Da går vel enda mer av næringslivet over på utenlandske hender eller flere flytter til Sveits.

Den gode nyheten er at vi ikke får arbeidsledighet med det første. Det blir flere offentlig ansatte og flere på trygd. Men som SV sier. Vi har råd til det!

Har vi råd til distriktene lenger?

Vi har et kommuneopprør på gang. Mange kommuner klager over at de ikke lenger har inntekter til å dekke utgiftene til skoler, undervisning eller helse. De ønsker at de rike kommunene i Norge skal overføre noe av sine skatteinntekter til dem. Alle, uansett hvor de bor her i landet skal ha det samme tilbudet til skole og helse.

En pen tanke. Men er det mulig? Det betyr vel at alle får et litt dårligere tilbud, selv om innbyggerne i fattige kommuner får det litt bedre. Kaken blir jo ikke større ved å fordele den utover på en ny måte.

Problemet er at Norge har verdens høyeste skatter og avgifter som neppe kan økes noe særlig mer. Eller? Med formueskatten ligger vi betydelig over alle andre land. I tillegg har vi eiendomsskatt og avgifter på alle kommunale tjenester.  Dessuten ligger vi på topp med momsavgift på 25%. Om ikke det var nok har vi antageligvis verdens dyreste arbeidskraft med en solid arbeidsgiveravgift.

Kommunene har skatter og avgifter som sitt inntektsgrunnlag (noen har kraft og fisk). Ettersom de fattige kommunene gjør opprør, tyder vel det på at de har nådd maks avgifter og skatter, mens utgiftene til administrasjon og tjenester går hvert år opp med minst 5-6%.

Samtidig har kommuner og regjering råd til å splitte opp kommuner som koster milliarder og som gjør det enda dyrere for kommunene. Alle skal ha likt tilbud selv om det bare bor noen få folk i kommunene og det er langt til et stort senter.

Har vi råd til dette. Kanskje vi bør effektivisere administrasjonen og driften. Men dette tema er like tabu som å effektivisere Staten. Ellers som SV sier. «Vi har jo råd til dette. Dessuten er det bare å la de rike betale mer skatt».

Ja Norge er i endring og rikdommen vår begynner å skape skikkelige problemer. I verdens rikesteland skal vi da også ha de beste tjenestene. Paradokset er at til tross for alle inntektene våre funker ikke skolene, færre vil bli lærere, helsekøene øker, sykehus skal nedlegges osv. Misnøyen spres seg selv om vi bruker mer penger på alt og mye mer enn f.eks. Sverige med dobbelt så mange innbyggere.

Er vi inne i en ond sirkel. Oljeformuen skaper forventninger. Politikerne kan ikke spare uten å miste stemmer. Det er ikke vanskelig å spå at utgiftene vil gå opp hvert år og vi får håpe at oljefondet ikke får en knekk. Spørsmålet er hvor lenge vi kan holde på slik. En ting er helt sikkert. Skatter og avgifter kan aldri erstatte inntektene fra oljefondet.

Kanskje er vi kommet dit Sverige har vært i mange år. De har ikke råd til så mange kommuner spredd ut over hele landet. Ikke lett å spare og effektiviser når vi er så rike…

Klimamøte – Er det mulig for oljeavhengig land å fase ut ole og gass

Etter C0P28 møtet er man enige om fase ut oljen innen 2050. Oljeavhengig land som Norge, Russland, Saudi Arabia, Qatar, Emiratene osv vil miste inntekter som disse samfunnene er totalt avhengige av. Vil kongefamilien i Saudi Arabia gjøre seg selv fattige. Vil Russland ødelegge sin mulighet til å krige. Vil Norge styre mot en fremtid som risikere vårt velferdssystem som i dag hviler på våre olje og gassinntekter?

Eller greier disse landene å erstatte et av verdens mest lukrative industrier med noe som gir tilsvarende inntekter?

Klimaproblemet er egentlig 2-delt: CO2 problemet kan fikses ved å ta bort etterspørslene etter olje, gass og kull. Det gjør man ved å elektrifisere transport som biler, båter og fly. Med teknologi og investeringer kan man bygge nok solceller og vindparker som kan drive industrien. Her er det snakk om politisk vilje og penger.

Verre er bortfalle av landenes inntekter fra olje og gass. Hvordan erstatte man dette. Ingen andre bransjer er like lukrative. Midtøsten bygger opp en turistindustri og håper at disse islamske land vil bli den store turistdestinasjonen. Hvilken plan har Russland? Uten olje- og gassinntekter har de ikke råd til å krige. Hva med Norge. Vi har allerede en stat som er mye større enn Sverige og Danmark, til tross for at vi er færre innbyggere. Og den vil vokse sterk så lenge vi har oljeinntekter. Økonomer sier vi må bygge ned velferdsmodellen vår, den er ikke bærekraftig uten oljen.

Er det mulig å endre kurs med et oljefond på 16.000 milliarder? Det er bare 27 år til 2050.

Formueskatten – blir det noe igjen til private investeringer

Formueskatten har øket dramatisk med dagens AP/SP regjering. I statsbudsjettet for 2023 er statens inntekter på 30 milliarder. Tenker vi at denne skal finansieres via utbyttet fra selskapene, vil skatteinntekten til staten bli 48 milliarder (med 38% utbytteskatt).

Staten tapper 48 milliarder bort fra privatmarkedet, penger som ellers kunne brukes på å sikre økonomien i egen bedrift eller skape nye arbeidsplasser.  Det er faktisk ganske mye penger. Sier man at en gjennomsnittslønn er 800.000 vil dette innebærer 60.000 arbeidsplasser. Over 10 drar staten inn 480 milliarder og 600.000 arbeidsplasser fra privat sektor.

Ingen andre land tapper så mye ut av privat sektor. Frankrike forsøkte seg på dette, men så konsekvensene og dropper formueskatt. Det samme gjorde Sverige. Og dette med en helt annen utbytteskatt.

Det er vel bare Norge som har råd til dette. Man trenger tydeligvis ikke å skape nye arbeidsplasser i privat sektor. Offentlig sektor vokser sterkt hvert år og vi har nå passert 62% av BNP. Det blir det mange offentlige stillinger av. Nok en verdensrekord.

Men er det bærekraftig? Møter vi veggen en dag. Det går vel ganske bra så lenge vi har oljevirksomheten og klima ikke skaper for mye bråk.

Men det blir ikke morsomt så drive med private virksomheter fremover. Kanskje kan man like gjerne selge til et utenlandsk firma og ta seg en jobb i staten? Der trenger man jo stadig flere!

Nok et spennende statsbudsjett?

Regjeringen har lag frem sitt statsbudsjett for 2024, et budsjett uten de store overraskelser og ingen økning i skatter og avgifter som i fjor. Litt velgerflesk kom i form av billigere barnehage. Nå pågår diskusjoner med SV for å få vedtatt budsjettet på tinget.

SV går som vanlig hardt ut med økning av skatter og avgifter for de rike. Denne gangen skal økede skatter gis tilbake til de lavtlønnede. En pen tanke, bare det at det monner lite ettersom det er mange med alminnelig inntekt, men få rike.

Verre er det for AP. Gir de etter for SV’s krav blir de ikke mer populære og kan tape enda flere velgere. Reaksjonen hittil har vært tydelig med kun 16% oppslutning nå. Med nye skatter og avgifter er de vel under 10% ved neste valg!

Ikke bra for landet heller. Kapitalflukten vil bare øke og bedriftene tappes for likviditet. Flere konkurser. Men rike Norge ser ikke ut som det bryr seg. Det er jo bare å ansette folk i offentlig sektor. Da får vi ikke arbeidsledighet …

Men hvor lenge har vi råd til en slik politikk?

Ny klimarapport – Tror vi på at Norge klimanøytral i 2050?

Nok en klimarapport og nok et mål. 2050 er behagelig lenge til kan man si, så lenge at man ikke behøver å begynne nå! Årets statsbudsjett har ingen merkbare klimatiltak og vi produserer og investerer i olje og gass som aldri før.

Norge er energimessig i en særdeles heldig situasjon med vannkraften. Men litt flere vindmøller har vi nok kraft til drive Norge uten olje og gass. Men problemet er at vår velstand er 100% avhengig av vår oljerikdom. Vi har ingen alternativer i dag. I 30-40 år har vi bygget vår velstand med inntekter fra oljefondet og plassert resten i aksjer/obligasjoner i verden rundt. Ingen ting er blitt investert i noe vi kan leve av etter oljen. Kan vi vente lenger med å gjøre noe med dette? Vi har fortsatt ingen plan. Da er ikke 2050 lenge til.

Vårt problem med å nå klimamålet, er ikke mangel på klimatiltak, men hva vi skal leve av.

Vi har vært flinke med å innføre el-biler og kjøpt CO2 kvoter, men det monner lite. Vi bygger noen vindmøller på land og vann, men dette går tregt. Planer blir stoppet av miljøforkjempere eller for dyre investeringer. Her ligger Norge langt bak andre land i prosjekter.

Men igjen vårt problem er ikke miljøtiltak, men at vi mangler noe å leve av uten olje inntekter. Vi kan skryte av at vi har verdens beste velferdsmodell og mest rause stat. Og den blir bedre for hvert år med stadig mer oljepenger inn i budsjettene. Problemet er at vår velferd er helt avhengig av oljepengene. Norge trenger noe som kan erstatte oljeinntektene i fremtiden. Når får vi en plan for dette?

Egentlig er situasjonen mye verre. Oljeindustrien utgjør ca 1/3 av våre arbeidsplasser direkte og indirekte. Hva med disse arbeidsplasser om vi stopper å lete eller selge olje/gass. Hvor skal disse mange hundre tusen jobbe? Vi kan i alle fall ikke fortsette å ansatte folk i offentlig sektor som nå.

Ikke bra perspektiver kan man si. Er det så ille. Har vi fortsatt tid til å legge en plan. Har vi politikerne som tør å ta fatt i problemet. Eller skal vi fortsatt surfe på 1st klasse og håpe at noe skjer? Kanskje kommer det en dag en rapport som tar fatt i problemet og har en plan om nye arbeidsplasser og inntekter etter oljen?

Vi kan jo håpe, men det krever sannsynligvis nye og modige politikere. Tror vi på det?

Det skal nå ryddes opp etter valgnederlaget

Arbeiderpartiet og Senterpapiret har tapt valget så det suser og nå skal de finne ut av årsakene. LO krever at både mannskapet, budskapet og politikken må gjennomgås og flere sier at Støre må gå. Men hva kan de gjøre. AP og SP tapte ikke valget pga lokalpolitikken, men fordi de har kjørt en politikk som har plaget ikke bare de «rike», men også «vanlige» folk de siste 2 årene. Klart at folk reagerer på dette og vil ha inn partier som gjør hverdagen lettere. Vi har jo til tross over 15-tusen milliarder i oljefondet!

Men vi kan neppe gi AP skylda for alt. Inflasjonen var kommet og måtte bekjempes av Norges Bank. LO fikk igjennom et rekordhøyt lønnsoppgjør og energiprisene økte. Men resten kan skyldes at AP gikk for langt til venstre!

Da hjelper det neppe å skifte ut Støre eller andre sentrale politikere. Poltikken må endres. AP har alltid vært et sentrum sosialdemokratisk parti, men nå mer til venstre. Hva de kan gjøre når de er avhengige av SV og LO, er ikke lett å se. De kunne kanskje øke skattene enda mere for de rike og bedriftene og samtidig lette skatene og øke subsidiene for vanlige folk. Men vil det monne. Regjeringen bruker allerede maks fra oljefondet. Budsjettet i oktober må prioritere inflasjonen som fortsatt er høy og renten forblir høy. LO vil sannsynligvis også kreve et lønnsoppgjør rundt 5% og vi vet hva dette koster. Samtidig skal krig, miljø og militæret ha sitt.

Det blir interessant å se hva som kommer ut av AP’s landsmøte som skal gjøre dem mer populære. Mer mere sosialisme er tydeligvis ikke tingen. Å reversere poltikken fra 2023 får de neppe SV med på. Kanskje de bør slutte å bruke milliarder på prosjekter som folk ikke skjønner som oppdeling av kommuner. Man kan nesten synes litt synd på AP og Støre. Handlingsrommet er ikke stort. Det blir spennende å se statsbudsjettet i oktober.

Valget – ikke uventet et protestvalg

Dagens regjering gikk til valg på å «ta de rike» og gjøre det vanskeligere å drive bedrifter. Nå var det «vanlige folks tur» Få visste vel hva det ville bety den gangen. Nå etter 2 år vet vi det. Alle har fått det verre, konkursene øker, mange bedrifter sliter, rentene stiger, inflasjon og dramatisk økning av skatter og avgifter gjør sitt. Fler er blitt avhengig av hjelp fra NAV.

Ikke rart at folk er lei og stemmer partier som vil føre en annen politikk. Særlig AP har fått svi. De er ikke lenger et parti for alle, men et parti nærmere SV og i lomma på LO. Etter 100 år er de ikke lenger landets største parti.

Nå er det 2 år til neste valg og AP må finne en ny kurs. Da må de vel først erkjenne hva årsaken til det dramatiske fallet. Hittil skylder de på Ukraina-krigen, inflasjon og strømpriser – eksterne faktorer, men lite på egen poltikk. Folk er ikke opptatt av slike faktorier, men poltikk som berører dem. Man kan tippe at AP vil falle videre om de ikke tar folks hverdag på alvor og slutte å si at «Norge har aldri gått bedre», som vår næringsminister benytter smilende å si ved enhver anledning. Eller si «alle må være med på dugnaden» som er Støres mantra.

AP må sannsynligvis distansere seg mer fra venstresiden og ikke la LO diktere politikken. Å øke skattene er vel heller ikke en vinnersak, ei heller si at man skal ta de rike. De må rett og slett føre mer Høyre-poltikk. Tipper det sitter langt inne med dagens ministre og sentralstyre.

September 2023

Norges økonomi om 2 år – før neste stortingsvalg

Man kan spekulere i dag 2 år før neste stortingsvalg om hvordan situasjonen er i Norge og hva våre politikere kan i valg på. Vi lever i urolige tider med klimakriser, inflasjon, sterke renteøkninger, svak valuta og høye skatter og avgifter. Regjeringen la frem et stramt budsjett for 2023 for å dempe etterspørselen, selv om den angret litt i revidert budsjett.

Og det virker. Ikke bare treffer dette «de rike», mens også i særdeleshet «vanlige folk» for å bruke LO’s og regjeringens eget språkbruk. Folk flest sliter med høye matvarepriser og med å betjene lånene. Konkursene øker og presset på NAV øker. I tillegg er sykehussektoren i krise, med mangelfull bemanning, militærbudsjettet må økes kraftig og vi forventer nye 50.000 Ukrainere til Norge. Og verden blir varmere, og klimatiltak haster. Det vil koste mye penger og krevende politiske beslutninger.

Ikke særlig lystig bakteppe, hverken for folket eller våre politikere. Folk klager og ber om at de «må gjøre noe». «Vi er jo verdens rikeste land. Hvorfor skal vi ha det dårlig».

Men hva kan politikerne gjøre. Årets budsjett har allerede nådd 3% reglen på oljefondet. Norges Bank øker renten for å få ned inflasjonen og vil øke denne til denne er ned på 2 tallet igjen (nå 6-7%). Renten kan (og bør sier mange økonomer) komme opp mot 6%. Da vil mange husholdninger slite skikkelig og vi kan få et krakk i boligmarkedet, noe som er det verste scenarioet for enhver regjering.

Sett at situasjonen om 2 år (2025) er som følger: Inflasjonen er fortsatt ikke underkontroll, boligrenten er 5-6%. Kravet til økede bevilgninger til sykehussektoren, til det militæret og til innvandringer har bare økt. Med 3% reglene fra oljefondet går ikke budsjettet opp. Det mangler mange milliarder. Arbeidsledigheten er økende, presset på NAV er stort.

Da gjenstår å øke skattene, men dette monner lite å et budsjett, det er mer et partipolitisk tiltak. Men hvilket ansvarlig parti vil gå til valg på økede skatter, som allerede er skyhøye, ikke minst for næringslivet. Arbeiderpartiet turte ikke å gjøre dette i årets reviderte budsjett, selv etter press fra SV, som godtok dette, men ville komme tilbake med mer skatter i 2024 budsjettet.

For folk og ikke minst våre politikere får vi håpe at situasjonen ikke så ille om 2 år. Å forsvare at man må øke skatten og holde seg innenfor 3% reglene er ikke veldig populært når man skal gå til valg. Folk stemmer etter lommeboka – sies det. Det ser man på AP’s og SP’s oppslutning i dag. Nok et stamt budsjett som gjør det verre for folk flest, kan gjøre AP til et 10% parti!

Valget til høsten blir en test på stemningen i folket. Budsjettet 2024 blir en prøve på hvordan regjeringen håndterer situasjonen og gir signaler allerede til neste valg. Man kan nesten synes synd på våre politikere, som nesten ikke har handlingsrom, til tross at vi lever i verdens rikeste land. Men det er vel det som nettopp er problemet. Det skaper forventinger og stemmer inn partier som lover å bruke mest poenger på oss.

Som man sier det blir verre før det bli bedre. Spørsmålet er bare om regjeringen greier å skape en positiv fremtid de neste årene eller om vi bare fokuserer på mange samfunnsproblemer.

Er Norges sterke vekst i offentlig sektor et problem?

Norge har den høyeste andel av BNP blant verdens industriland. Andelen er nå 62%+. Danmark og Sverige ligger omtrent på 52%, mens snittet i verden er på 29,4%.

Justert statsbudsjett i år øket andelen halv prosent, ettersom man la inn nye 56 milliarder fra Oljefondet. Argumentene fra regjeringen er gode. Lønnsveksten ble mer en 5%, mer støtte til en økende fattigdom i Norge, krigen i Ukraina, mer til militæret osv. Litt mer pussig er det at regjeringen ikke så dette komme da de la statsbudsjettet i oktober 2022. Inflasjon og Ukraina var jo godt kjent – ialle fall – blant “vanlige” folk!  Den gangen skulle man stramme inn på kjøpekraften (øke skattene) for å dempe inflasjonen, som særlig er et problem for “vanlige folk”. 

Men nå gjelder dette ikke lenger. Man putter mer oljepenger inn økonomien og som finansministeren sier. Dette er Norges Banks problem. Det er nok på en måte sant, de må sette opp renten. Men dette er vel en effekt av regjerings politikk? Vil mer oljepenger inn i økonomien bety enda mer press på renten? Hvor høy rente tåler husholdningene. Med dagens rentenivå (3,25%) må mange utsette avdragene. Greier man ikke å betale rentene vil bankene kreve inn kapital. Boligprisene vil falle osv. Hva gjør regjeringen da. Kanskje dens verste mareritt. Folk flest eier jo sin bolig og Norge er verdens mest forgjeldede land i privat sektor. Dette samtidig som Norge er verdens rikeste land i offentlig sektor, kan skape en politisk utfordring.

For hvilken regjering vil spare penger når de har penger! Folket vet at vi har 15.000 milliarder “i banken”. “Hvorfor skal vi da ha det vanskelig nå”, måtte selge huset, ikke ha råd til mat osv. Man blir ikke politiker lenge om man da ikke bruker mer penger i budsjettene. Man kan øke skattene mer, men her er det vel også en tålegrense. 

Et land hvor flere og flere er ansatt i stat og kommune eller på trygd er ikke et sundt land. Det går vel en grense for hvor stor offentlig sektor kan bli. Så hva vil våre politikere gjøre. Øke budsjettet hvert år fremover for å vinne valgene eller si nei til alle gode formål? Vil dette opprettholde inflasjon og medføre høy rente, mao man løser ikke vanlig folks problem.

Det blir spennende å se. Det er 2 år til neste stortingsvalg.

PS. En sunnere og mer bærekraftig politikk er vel redusere/effektivisere offentlig sektor og senke skattene. Få igang privat næringsliv og la vanlig folk greier seg selv…..

Begynner Norges store oljeformue å bli et problem?

Kun få måneder etter at nasjonalbudsjettet for 2023 ble lagt med dramatisk økning i skatter og avgifter for å stramme inn på folks lommebok og stramme inn på etterspørselen, ble nytt revidert budsjett lansert. Budsjettet ble lagt for å unngå inflasjon og derav høyere renter, mens i det reviderte budsjettet gjaldt ikke disse argumenterne lenger. Man pøste inn nye 56milliarder inn i budsjettet fordi “man trenger penger for å dekke inn lønnsoppgjører i offentlig sektor, mer til Ukraina, mer støtte til familier som sliter med høye matvarepriser” osv. Alle gode formål. At regjerigen ikke så dette kommer er jo en annen ting.

Det synes som vi lever i en tid hvor det er “kriser over alt”. Det er krise i eldreomsogen, vi mangler bemanning på sykehusene, vi mangler lærere (alt for mange vikarer). Lærere og sykepleier velger seg bort fra yrkene, Folk sliter med å kjøpe mat, fattigdommen øker i Norge. Fler på trygd. Barneombudet i krise. Ny rapport avlsører at vi knapt nok har et forsvar. Vi regner med at vi må ta inn 10-tusener av Ukrainere. Osv osv.

Alt synes å komme på en gang. Hvorfor skjer dette nå? Vel er det krig i Europa og tøffe tider med høy inflasjon og stadig høyere renter. Men har vår oljeformue skapt for store forventninger? “Hvorfor skal vi ha dert dårlig nå med så mye penger i banken. Det er nå vi trenger å bruke dem”.

Dagens regjering har rekord lav oppslutning. Folk er misfornøyde med politikken. Hva kan den gjøre for å vinne neste valg. Å føre samme stramme poltikk er sannsynkigvis ikke en smart vinne-taktikk. Ei heller å øke skatter og avgifter enda mer – det gjør det verre for “vanlige folk”. Folk vil kreve at man bruker mer oljepenger og de partier som går til valg på dette, vil sannsynligvis vinne valget.

Problemet med mer bruk av olepenger er mer press på økonomien, mer inflasjon og høyere renter. En ond sirkel. Hvilken politiker tørr å stramme inn og risikere å miste jobben sin? Det kreves tøffe valg fremover. Fler og fler blir avhengig av offentlg sektor, enten som jobb eller tygded. Er løsningen å effektivisere offentlig sektor og gi privat sektor bedre rammevilkår? Det krever i alle fall nye politikere!

Pasientjournaler – Norges verste it prosjekt?

Stortingsmelding nr. 9 fra 2013 beskrev systemet «Én innbygger – én journal»  setter tre overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren: Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, innbyggere skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester og data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.

En god og viktig intensjon. Prosjektet skulle være ferdig i 2040 og er estimert til 23 milliarder. Hva har skjedd på 10 år? Svært lite. Sykehuset Midt-Norge har brent av 3-4 milliarder på systemet som ble lansert i 2022, mot store protester fra sykepleiere og leger. Ingen vil ha det. Kommunene vil ikke ha det. De utvikler eget system.

Ingen vanskelig spådom er å si at prosjektet aldri vil bli en reallitet. Selv vår rike stat har enda ikke gitt grønt lys for et slikt nasjonalt system. Men ideen er svært god. Ingen har oversikt over dagens journaler. Det finnes ingen standard for lagring eller oppbevaring, Ingen kontroll på innsyn, ingen dokumentasjon på hvem som leser våre journaler.

Egentlig er det rart at vi finner oss i det. Tenk om dette hadde vært vår bankkonto. Hvem som helst kunne ha adgang, hente ut penger osv. Men bankene har gode rutiner som beskytter sine kunder. Men når det gjelder våre mest intime detaljer om våre liv, er det ingen regler. Og kanskje mest ille er at mangel på tilgjengelige journaler medfører 10-tusenvis av feiloperasjoner og millioner av ekstrakostnader hvert år. Journaler må sendes i posten!

Men det finnes en enklere måte å nå målet om En innbygger – En journal på. Den ble lanserte for eHelse-tjenesten for 2 år siden. Det var et system som kun fokuserte på pasientens journal og som tilfredsstilte alle krav om sikkerhet, adgang, tracking, innsyn og distribusjon. Her er det pasienten som gir tillatelse for andre til å lese journalen og han har full oversikt om hvem som leser journal til enhver tid.

eHelse tjenesten syntes ideen var god og ønsket et forprosjekt. Uheldigvis ble prosjektet overlatt til Kommunene som ikke et ønsker å gå videre med systemet, men heller videreutvikle sitt eget journalsystem.

Man må ikke være IT ekspert for å forstå at det ikke er mulig å oppnå ambisjonene som beskrevet i stortingsmeldingen i 2013, som blant krever integrasjon til tusenvis av legeservere og alle som skriver journaler. Bare oppdateringer av et slikt system vill koste mange millioner hvert år og systemet vil være utgått når det blir lansert. Å få alle private aktører å bruke et offentlig system virker også utenkelig. Bare spør en lege.

Når vi er kommet til 2040 er vi like langt fra målet, og har sannsynligvis brukt milliarder av offentlige midler ….

mai 2023