Økonomi

Filosofiske betraktninger om starte bedrifter – økonomi og skattesystemet som påvirker våre valg

Lønner det seg med utleieleiligheter lenger?

Skatter og avgifter har økt kraftig de siste år, særlig med økt verdier på eiendom og at grunnfradragene har blitt mindre. Her er et eksempel på økonomien for en sekundærbolig i Oslo som eies av et eiendomsselskap:

– Leieinntekter kr 240.000

– Eiendomsskatt kr -6.000

– Fellesutgifter kr -57.600

– Netto drift kr 176.400

– 22% skatt kr -38.808

– Inntekt etter skatt kr 137.600

Formueskatten er på kr 85.000 og man må ta ut kr 137.000 fra selskapet for å dekke skatten inkl betale 38% utbytteskatt. Man sitter igjen med kr 600 med leieinntekter av kr 240.000! Ikke akkurat noe å leve av. Mange har kanskje investert i utleieeiendom gjennom mange år for å sikre pensjonen.

Myndighetene ønsker tydeligvis ikke utleieboliger. Kanskje et paradoks ettersom ikke alle kan eller ønsker å eie egen bolig.

Det kan komme mange boliger for salg fremover

Juni 2023

Er det noen vits å være gründer i Norge med dagens formuesskatt?

Etter siste års kraftige økning i skatter og avgifter ser vi nå en massiv flukt av bedriftseiere som flytter til Sveits. Spørsmålet er om dette har innvirking på nyskapning og nye bedrifter fremover. Regjeringen mener det ikke har noe å si. Sverige opplevde dert samme i 2007 da de innførte formueskatt og måtte senere droppe skatten for å få kapital og kreative mennesker tilbake. Sverige trengte dem!

Vil det samme skje i Norge?

Å være gründer er ikke lett og medfører stor rsiko. Kanskje kun 10% overlever de første 5 årene. Men mange prøver seg fordi man har en “drøm” om å lykkes. Lykkes man kan man risikere å betale formueskatt uten å ha likviditet til å betale skatten.

Drømmen er kanskje å skape en bedrift som blir solgt om noen år til en internasjonal aktør. Får man oppgjør i askjer, som ikke kan selges på et par år – har man en skikkelig problem. Man har en formue, men har ikke penger til å betale skatten. Har man et hus blir man tvunget til å selge.

Mange gründere opplever dette og nå blir det enda verre. Vil dette påvirke nyskapning i Norge fremover? Dagens regjering mener nei. Kanskje de mener at vi ikke trenger nye bedrifter. Arbeidsledigheten er lav og vi oversvømmes av statlige penger, i mortsetning til andre land. Det er jo bare å ansette folk i stat eller kommune.

Her er noen interessante artikler

Et vendepunkt av Merete Nygaard

Anders Borg, tidligere finansminister i Sverige

Mai 2023

Begynner formueskatten å bli et problem?

Vi har hatt formueskatt i Norge i mange år. Men de siste 2 års kraftige øking i skattene som dagens regjering har innført, begynner mange å slite med å betale skatten. Selv om taksten av formuer nå er bitt satt høyere, gir ikke dette mer likviditet. Penger må skaffes for å betale formueskatten, eller man må selge noe.

Men ikke alt kan selges. Bedriften familien lever av kan ikke selges. Boligen man bor i likeså. Er man heldig å ha aksjer som kan selges, greier man seg kanskje i noen år. Har man hytte må man kanskje selge den. Ingen hyggelig situasjon, men man kommer ikke utenom. Slik er dagens regler.

Særlig rammer dette familier som eneste inntekter er fra familieselskapet. Man tar kanskje ut lønn om man jobber i selskapet eller kun utbytte. Man har kanskje drevet familieselskapet i flere generasjon og bygget opp verdier. Men nå for første gang møter man en situasjon, hvor man ikke likviditet til å betale skattene.

Nylig var det debatt om dette på TV hvor leder for SV kom med sin løsning på problemet: Det er jo bare å selge sin eierandel i selskapet! Det sier ganske mye og SV’s forståelse av problemet. Hvem vil kjøpe en aksjepost som ikke gir utbytte nok til å betale formuesskatten? Selv om man ga aksjeposten i gave vil ingen ta imot den.