Svarte hull og tiden – et paradoks

Svarte hull kalles sorte fordi gravitasjonen er så sterk at selv ikke lyset unnslipper. Lyset (fotonene) blir sugd inn og ikke reflektert på overflaten slik at de lyser opp som en planet.

Rommet slik vi kjenner det i vårt univers med stjerner, planet og galakser har også en tid, som startet for 3,8 milliarder år siden i the Big Bang.

Men kan tiden eksistere i et svart hull? Einstein påviste at gravitasjonskreftene påvirket tid og rommet. Rommet «krummet seg» Med stå sterk gravitasjon som et sort hull har, eksisterer ikke rommet og da kanskje heller ikke tiden?

Tiden utenfor sorte hull eksisterer (vår verden), men kanskje ikke inni. Et sort hull er stort, det største vi har observert er på 17milliarder soler. Det vi ser er et sort hull, dvs kun det vi kaller hendelseshorisonten. Derfor ser vi omkretsen, men ikke hva som er inni. Vi vet også at hullet stråler, gi fra seg partikler påvist av Hawkins. Det som er pussig, er til tross for at hullet suger alt til seg har vi enda ikke observert at noen stjerner eller planeter har forsvunnet inn i hullet. Dette til tross for at vi måler at de blir større og større. Sorte hull burde bli mindre med årene når de gir fra seg masse…

Dette paradokset sliter forskerne med å forklare. En teori er at det er ingen ting i det sorte hullet. Når ting detter innenfor hendelseshorisonten forsvinner massen. En teori er at vår verden er bygget opp av par-partikler, partikler som henger sammen, uansett avstand og tid. Hawkins stråling kan være et den ene delen av paret ståler ut, mens det andre forsvinner inn. Ettersom tiden ikke eksisterer under horisonten (vår tid), blir dette «rommet borte», sett fra en observatør fra vårt verdensrom. Men par-partiklene kan fortsatt godt eksistere, bare adskilt fra vårt rom og tid.

Noen forskere kaller vår verden et hologram. Et hologram er et optisk bilde som vises i tre dimensjoner, men som kan gjenskapes at et 2 dimensjonalt bilde. Er det slik naturen er kan en verden gjenskapes mange ganger ved hjelp av par-partikler. Det skaper også uendelighet, som forresten et dårlig ord fra vår oppfatning av verden fordi vi måler alt i tid. Tar vi bort tiden eksisterer heller ikke uendelighet.

Det virker mer naturlig at tiden ikke eksister. Her er det mye å filosofere over – om man har lyst. Kanskje filosofene ligger foran forskerne…..

PS: Gravitasjon omtales som en selvfølgelig het siden Newrons tid. Men vi vet jo ikke hva det er, uten om at det er en kraft som binder masser sammen og gjør at alt går i bane rundt hverdandre i verdensrommet og at vi holder oss på overflaten av jorden. Men hva er det? Kanskje er par-partikler også svaret på gravitasjonskrafren. Avstandern mellom dem skaper tiltrekningen. + og -. Når de er sammen forsvinner alt, tid og masse. Det kan innebære at vårt univers er kun et speilbide av noe annet vi ikke “ser”.